Finlandsvensker er helter, regn og fugu (fisken som tar knerten på folk)

Endelig er jeg på nett!! Det vil si på nett her i leiligheten. Takket være en serviceinnstilt, superhackende og selvfølgelig bannende finlandssvenske på applesuport kan jeg nå sjekke mail, lese aviser, chatte, snakke og skrive blogg fra skrivebordet i leiligheten på Tezukayama. Helt konge - Takk Finland, Suomi!

Og så regner det. I hele dag og ganske mye av gårsdagen, og kanskje i morra og kanskje dagen etter. Akkurat nå regner det som om det aldri kommer til å ta slutt, det slidrer fra alle tak og renner. O.B sa at en tyfon kan dra med seg like mye regn på en dag som det regner i Bergen på et helt år. Vel, er jo ikke her for å sole meg, og det gjør absolutt ingenting at det regner litt, men håper det slutter før min kjære Ragne kommer...

Da vi var ute og spiste med menigheten her forleden var det en liten ting jeg glemte å fortelle om. Vi støtte på en såkalt fugu, eller blowfish. I et akvarium altså, den prøvde ikke å ta oss eller noe, vi var helt trygge. Men for dere som har hørt legenden om en fisk du kan dø av hvis du spiser den dersom den ikke er riktig tilberedt, ja så kan jeg ikke annet enn å bekrefte at det stemmer. Man må ha sertifikat for å legge denne lille krigern på fat, og den vanligste feilen er å prøve å lage den hjemme... Vel, det er skjelden det går helt ille. Og på en restaurant med lisensiert kokk er man helt trygg, selvom spenningen nok er litt for stor for endel mager, blandt annet norske;)- Forresten koster det litt flis - ca 150 kr. Noen ville si det er billig, og ja, jeg er enig. Men når en vanlig porsjon sushi koster 60 kr...

Her er et bilde av meg med internett. Den lille, store tingen som lar oss snakke med hverandre, sende bilder av forskjellige ting vi bryr oss mer eller mindre om, tvers gjennom på andre siden av jorda.


Ellers håper jeg alle har det bra:)-
Tusen takk for alle kommentarer - det er hyggelig å høre litt!!!


Her har vi et par bilder av go` fisken:

Hadet så lenge!!

Gospelkor og shushi (igjen!)

Hvem hadde trodd at vi på semsterets første korøvelse skulle ha et (nesten) fullt band?!
Egentlig ikke jeg... Men, både gitar og perkusjon dukket opp og gitaristen ble faktisk med på hele øvelsen - som gitarist! Perkusjonisten måtte vel egentlig dra hjem før korøvelsen begynte, men han var med på øvelsen på forhånd hvertfall.
Ellers telte koret ca 7 stykker, kanskje ikke så mange, men de sang så det joma!

I dag har vi vært og spis utrolig digg mat sammen med en spenstig gjeng fra menigheten. Se bilder og les mer på Odd Bjarnes blogg.

Mattane! (snækkas!)

Trådløs i Japan....

Hei igjen!
Må bare lufte en liten frustrasjon. Å fikse trådløst internett i leiligheten her på Tezukayama var noe jeg og O.B tidlig inså ville være en god ide. Da ville han slippe å ha meg løpende rundt på kontoret sitt og jeg kunne sitte i den store Kasaen min og chatte vilt. Planen har strandet, hvertfall har den rullet seg godt rundt i gjørma noen ganger, uten å formidle annet enn det faktum at jeg ikke har den fjerneste anelse om hva en IP-adresse er. Hvertfall ikke hvordan jeg skal bruke eller finne eller hacke eller chippe eller dippe eller cache eller få noe vettugt ut av den. Eller er det kanskje ikke der feilen ligger... Er det Proxyen som er gåen? Eller er det DNS-tjeneren som er blitt full (jmf Grevinnen - betyr det forresten at jeg og er full?)? Kanskje er det forresten noe med PPPen.
Har prøvd snakke med Mac og skal gjøre det igjen. Det skal bare fikses!

Vel, ellers er alt vel:)-

Det er varmt og godt, sikkert 30 grader i skyggen, og vifter og slikt turer og går i alle rom. I morra er det korøvelse her på Tez, og jeg skal være med. Synging og prating og litt spising. Fine greier!

Og nå skal jeg straks ut og spise litt, tror jeg! Ramen... Lamen... rrrrrrramen!

PS: Nå kan forresten alle som vil legge inn kommentarer!!! Takk Eline:)-

Elv, bading, villfarelser og endelig!

For å ta det siste først:
Endelig har jeg fått kontakt med min gode hjelper i Japan, Hashimoto sensei! Det er bare digg over alle digger og jeg gleder meg vilt til å sette i gang med arbeidet. Det er denne senseien som har fiksa meg opp med en tolk.
Vi skal alle møtes i morra, så her på Tezukayama er det akkurat som dagen før den store Grand Prix finalen - vi er spente på om den norske utsendingen kommer til å representere Norge på en likanes måte, vi sitrer av forventning når vi fabulerer om hva deltagerne kommer til å ha på seg, og vi lurer på om vi får noen poeng i det hele tatt.

Men før alt dette oppstyret satte en gledesinjeksjon i min høyre arm, har det også skjedd ett og annet - tenkte å trekke frem to historier fra det gode livet i Japan, som kan leses ved en passende anledning.

Historie nummer 1. En usedvanlig badeplass
O.B, jeg, O.Bs onkel og tante pluss Rebekka fikk så lyst til å bade på mandag. Derfor reiste vi i to timer med bil til et sted i nærheten (eller i) Wakayama. Til en elv. Inne i skauen. Mens havet med strender og deilig saltvann ligger en liten time unna. Madness! Hvertfall for oss som er oppvokst langs Solkysten virker dette rett og slett lite rasjonelt og en slik bomtur kan kan defineres som uklok, idiotisk, uhipp, kjedelig eller rett og slett pinlig. Jeg tok feil. Da vi endelig kom fram, etter en svært så hyggelig biltur, landet vi etter en liten gåtur langs elven ved en liten elevelagune. Eller et bittelite paradis om du vil.

Her ser dere meg som villig hopper ut i det ca 24 grader varme og herlige vannet

Historie nummer 2: Blandt stormenn på Tezukayama

Jet lag. Det er no drit egentlig. Og litt rart er det også, for noen mennesker, jeg kjenner opp til flere, tenker knapt over det at de er på andre siden av jorden og havner inn i den lokale rytmen som om de hadde fått en pille med inskripsjonen "Velcome to our contry, you are hereby on our time."

Vel, jeg har hatt litt jet lag. Jeg klarer å holde meg våken hele dagen og er stort sett fit for fight så det er ikke no problem. Knipa er man må finne på noe på nettene mens resten av Japan sover. Derfor fant jeg her en dag ut at jeg skulle ta meg en liten promenade i nærmiljøet for å kikke litt på natterslivet. Jeg forlot leiligheten kl 23 og tuslet mot en trivelig park jeg vet ligger rett borti hugget. Så, da jeg nesten var fremme kom jeg på at all morroa og levnet som jeg egentlig oppsøkte antageligvis forsvant med menneskene, og at det nå var langt over leggetid for de fleste japanere, antageligvis. De jobber jo så mye. Parken er sikkert tom.

Planene ble forandret og jeg begynte å tusle langs en ganske stor vei som jeg var ganske sikker på at jeg kjente godt (tror fortsatt det). Og mens jeg gikk der og ruslet og prøvde å orientere meg etter i hvilken retning kirken lå, skjedde det uungåelige. Jeg hadde ikke den fjerneste anelse av hvor jeg var og klokken, den var blitt litt over tolv. Jeg rota litt rundt og kjente på en viss frustrasjon over at alt så så likt ut. Taxi begynte å bli en tilfredstillende plan. Men så; Tamade!

Endelig var jeg på rett vei, jeg var på et sted jeg kjente godt igjen, og som jeg viste at jeg hadde vært mange ganger sammen med O.B. Så begynte jeg å gå hjemover. Langs veien jeg liksom kjente. Begynte bra, tror jeg: Fulgte den store, kjente veien. Gikk til venstre i riktig kryss, fortsatte langs togskinnene og så videre. Så forstod jeg at jeg umulig kunne gå i riktig retning. Det hadde hendt igjen. Jeg var lost in Japan. Dermed: Inn et smug her, ut på en storvei der, over veien der, krysse toglina her, passe meg for toget der, hoppe over autovernet der, sloss mot en samurai der (eller var et bare en utrolig bøff fyr som kikket truende på meg inne i et smug?), kjenne meg igen her? Nei. Taxi? Taxi!

Dermed måtte jeg bite i det sure eplet og bli kjørt hjem - det tok nærmere ti minutter så det var sikkert en god ide.

Det hører forresten med til historien at den er en smule overdrevet og at jeg er langt bedre kjent nå! Litt sykling gjør underverker.

Ellers er alt vel her nede, jeg koser meg masse!

Jeg håper ellers at alle dere hjemme har det bra:)-

Tenker på dere. Opp med handa alle som savner Ragne!

Love, Henrik

Sushi, kyokai og atsui! (Risen den rå fisken serveres med - iflg O.B, kirke, og varmt!)

Wow!!
Endelig framme i Japan. Det er bare helt konge:)-
Med en gang var det litt som å være i en slags fluesopprus, var liksom ikke helt tilstede. Men nå har jeg landa skikkelig og den japanske pulsen har begynt å dunke i årene - deilig!

Da jeg kom, satt godeste Ellefsen sensei (O.B blandt venner) i kirken og ventet på meg med åpne armer. Akkurat nå synger han rett under meg, på japansk, inne i kriken, med en japaner. Jeg sitter på kontoret hans, som er i andre etasje av kirkebygget til dere som ikke vet hvor det er, og fordøyer en knallgod og billig sushiobento, dvs matpakkesushi ala den de har på Deli, til en skarve 20-krone. Vel, tilbake til første dag: O.B tok meg med på en fin tur til Namba hvor vi spiste litt digg japansk mat, møtte Rebekka som er ny voluntør som drakk dyr, fin kaffe sammen med oss og hvor vi rusla en tur bare for å kikke litt rundt. Hyggelig å spasere litt i gamle trakter, og å bli kjent med den nye ettåringen.

Ellers er det ikke så veldig mye mer å si enn at det er stas å være her i gode, gamle Japan, og at jeg gleder meg til å komme i gang med intervjer og slikt! Er forresten spent på det, men tror det kommer til å gå bra, har god hjelp og vet mer eller mindre hva jeg vil, men selve intervjuesituasjonen og menneskene jeg skal møte er dryppet i en anelse nytt og ukjent-stoff. Håper de synes det er greit å snakke om forfedredyrkelse, tro og slikt. For de av dere som synes det er naturlig å be, kan jo dette være et passende bittelite tema å nevne.

Og så er det varmt forresten. Ikke knallvarmt, ekkeltvarmt eller glovarmt. Nei, det er passevarmt. 25 grader i skyggen eller så - deilig. Skal ut og bade på mandag og det er noe å glede seg til! Spent på alle de millionene av minibrennmanetene som pleier å overta kyststripa her på sensommeren. Er de kommet? Eller kan vi velte oss fritt som seler i det varme vannet? Oppfølgnig vil følge på det punktet.

En liten ting om flyreisen...
For å si det sånn: flying i 11.5 timer er ganske passe. Hvis du digger å sitte stille. Hvis du digger folk som ikke har lyst til å snakke med deg. Hvis du liker å kikke ut av vinduer, eller rettere sagt ett vindu. I 11 og en halv time.
Vel, da fikk jeg sagt det. Egentlig er det helt ok, man får jo mat og annen oppvartning av hyggelige flyfolk (faktisk veldig hyggelige disse!) og så kan man se på en haug filmer, man kan slumre, lese bok eller rett og slett kikke ut av vinduet, bare i mindre intervaller.

I går snakka jeg forresten med en skikkelig trivelig japaner. Han kom til kirka når vi hadde konsert for over to år siden og har vært med i koret siden da - sånt er morro!

Ellers er det så hyggelig med alle som gir kommentarer og slikt, så bare gjør det:)-

Håper dere alle har det bra intill da!

Sayonara - snakkas!

PS: O.B har sagt han vet hvordan man legger ut blider... fargebilder... med farger på...

Til Japan!

Okey okey!

Neste gang jeg tazter i vei på denna bloggen, vil jeg være langt, langt avgårde i forhold til det meste (bortsett fra Kina og de).

Nå er med andre ord det aller meste fiksa, skal bare pakke litt stæsj og gre meg på håret, rette opp ryggen, snakke hardt og samuraisk til speilet, og så: filliokus - klar for Nihon, Nippon, Soloppgangens Rike, SumoWorld eller hva du vil. De fleste kaller det bare Japan.

Ting å gjøre i Japan:
- Leke effektiv
- Gå fort
- Sove på et pendelertog
- Bukke til gikta tar`æ
- Bidra til en kollektiv, vestlig hevn ved å ta bilde av absolutt alt man ser
- Kose seg gløgg i hugen i dette utrolig koslige, herlige, originale landet:)-
- Og for min del, glede seg vilt til Ragne kommer:)-

Til da - Sayonara!!!

Søndag, sønda, søndag

Yess, søndager er helt ålright!

Hatt en herlig helg og møtt en hel drøss av hyggelige folk!

Var i bursdagen til Kathrine hos Mærje og der var det fult av spanjoler som blant annet hadde vunnet spanjaolidol elller et lannet talentshow med full heder og ære. Gøy! Og så en trivelig ut-og-spisings med noen venner i går.

Ok, nå har jeg skrivd en slags oppdatering - er det liksom poenget med blogg? I så fall - ha en digg søndag med museum, bursdager og alle gode ting:)-

Min første lille bloggytring...!

Wow, endelig en BLOGG på Henriksensei!

Vel, jeg har gått rundt og tenkt på dette med blogging en stund og har vel egentlig, helt ærlig tenkt at det er litt nærdete... unnskyld til alle gode, velskrivende venner som driver med dette - mine fordommer er knust!!! Dette er jo som å skrive en "live-super-reality-up-in-the-face-dagbok!!"
Vel, la oss da si, alle live-super-reality-up-in-the-face-dagbok-lesere: Denne bloggen er til dere fra meg. Og ikke nok med det, den skal være en skikkelig treat - her kommer intime betroelser, nakenbilder, fetisjinnrømmelser og avsløringer på internasjonalt nivå. Bare vent.
Hehe, forresten. Jeg tror jeg bare skal lage en helt vanlig blogg i litt info-stil med oppdateringer og forhåpentligvis fargebilder (de får jo til alt ting for tia!;)-


Og - til slutt akkurat i dag - To ting!

RAGNE, min kjære, HAR BURSDAG I MORRA:)-!!!! (og Eline;)-

Og om litt over en uke seiler jeg med Air France mot dette landet i øst hvor shushi er livsstil og karate er omgamgsformen...