Jeg har blitt et oppsalgsverk og hei og hå fra lesesalen på MF! Jeg må bare innrømme at det er morro å være student, stå opp tidlig, skrive avhandling og drikke kaffe. Ganske enkelt. Ganske digg. Og noe som er minst like morro: Jeg fant akkurat ut at noen hadde sjekka ut denne bloggen i sin søken etter matnyttig informasjon om japansk historie. Selv om jeg ikke aner om det var lesverdig, opplevdes interessant eller om det inspirerte til videre studier, føler jeg meg bare bittelittegrann kul. Tenk å være en kilde... En fotnote, en henvisning, et punkt på en litteraturliste. Hehe, litt nerdete dette, vet jeg, og min lille artikkel passer nok best for de som ikke bruker fotnoter. Men hva er bedre enn det?! Og slik er det tross alt for oss oppgaveskrivere; vi sitter i time etter time og fordyper oss i stoff som stort sett omhandler ganske smale felt, tidvis utenfor det generelle interessefelt (ingen overdrivelse dette, tror jeg;)- Nedgravd i bøker, gjerne på engelsk, med skrivemaskinskrift og garantert uten bilder. Og så kommer det noen og lurer på noe vi har lurt på. En liten detalj eller en lang linje som bare var umulig å finne! Og kanskje kan vi bidra til en liten åpenbaring eller til en litt dypere innsikt innenfor et område vi kan noe om. Det er herlig:)- Merker jeg gleder meg til å bli lærer, jeg gitt... Masse love fra kasaen full av bøker, akademiske høydepunkter og vekselvarme fingre!
