Snart tilbake...

For tia går det mye i oppgave og prioritert fritid (kjærste, venner, familie) så blogging blir det lite av. Men jeg kommer sterkere tilbake på sikt:)- Og så trenger denne bloggen en liten straming og beaming over the heaming, noe som betyr forskjønnelse på EDB-språket.
Pis and låve!

God jul!!! Og et litt krampaktig tidlig nyttårsforsett...

Jeg gleder meg til jul. Rett og slett. Til å henge med familien, venner, Ragne med familien, spise god mat, pakke opp pakker, gi pakker, spille spill, gå i kirken, gå rundt treet og så videre:)-

Samtidig nærmer det seg nyttår, og nyttår er i og for seg lett å glemme ettersom den kommer rett over haugen av julegaver, julehygge, ribbe og familiekos. Men jeg lagde meg et aldri så lite nyttårsforsett i fjor (hemmelig dog), og det var å komme på greia med nyttårsforsett litt før 15 januar, som normalt sett er tiden da det går opp for meg at vi kan legge noen fine og positive "miniføringer" for det kommende året. Romjula kan være en tid å tenke bittelitt på dette (hvis man synes nyttårsforsett er verdt en tanke). Antageligvis kommer internett til å være en brakk sak for mange i jula, også for meg. Derfor skriver jeg litt om dette nå, liksom for å sette tankene litt på gang og være juletidlig ute.

Mine nyttårsforsett fra i fjord:

- Huske å lage nye nyttårsforsett før nyttår

- Slutte å pelle nese mens jeg er på do

- Huske alle nyttårsforsettene


Jeg er sånn passe fornøyd med resultatet. Jeg er i gang med nye nyttårsforsett og har begrenset nesepellingen betraktelig. Samtidig er jeg ganske sikker på at jeg hadde flere forsett, men dem kommer jeg ikke på, så der røk det siste.

Årets nyttårsforsett:

- Trene mer (kjedelig forsett, men akk så digg det hadde vært:)-

Tror jeg skal komme på fler;)-

Den egentlige grunnen til at vi feirer jul...:)-

Ut på tur!

Juleturneeeeee................
I det siste har vi i Oslo Soul Children, sammen med Maren F. Birkeland og hennes band, hatt en mengde konserter rundt i det ganske land. Vi har rett og slett vært på juleturnee og sunget om Jesus, jul, godhet, kjærlighet og julestjerner. Det har vært helt fantastisk!! Mange mennesker har blitt berørt og fått med seg litt ekstra inn i jula, meg selv inkludert. Vi har vært på Askim, i Oslo, på Stathelle, på Klepp, på Karmøy og i Arendal. Og turen går videre mot Trondheim til helgen. Da jeg desverre ikke væme, men min venn Daniel tar full kontroll. Lykke til!!!

Advent og bandkurs!

Hei og god advent!:)-
Nå er det som vanlig en stund siden sist, men slik er det vel for de fleste. Kankke alltid prioritere å skrive blogg, liksom. Men når man føst gjør det er det veldig trivelig, da.
Nå er vi midt i adventstiden, advent betyr forresten "ankomst" eller "komme til," noe man lett blander med "ventetid" eller "forventning" i disse dager. Det har man vel forresten alltid gjort. Og det er vel litt det adventstiden er, venting og forventning, men litt interessant at det finnes en slik kollektiv lingvistisk missforståelse knyttet til et så mye brukt ord. Og, innholdet "ankomst" eller "komme til" gir advent nye og spennende nyanser; "komme-til-kalender", "ankonmst-stake", "komme-til-krans", eller "ankomst-lys". Akkurat ankomstlys passer bra synes jeg, vi tenner liksom lys for å vise Jesusbarnet veien til husene våre og ønsker han velkommen:)-


Den siste tiden har forøvrig gått med på å forsøke å finne sterkere, eller i det hele tatt noen som helst bevis for at konspirasjonsteorien om Luther kan ha rot i hvilke som helst kilder og virkelige hendelser eller i det minste virkelige sagn eller myter. Jeg sliter.




Bandkurs
Var en tur på Rognan her forleden og det var toppen - bandkurs med en flott gjeng ledere og herlige deltagere. Vi øvde masse, lærte masse og koste oss masse. Ellers er Nord-Norge rett og slett fine greier. Folk er stort sett rett ut av sekken og engasjementet er generelt stort og langt i fra påklistret - deilig! Gleder meg til neste gang jeg skal nordover:)- Bildene ovenfor er knipset av den eminente Audun M, hvorpå han viser teft for mer enn pianospill og god mat, og tar oss med inn i en om enn kortfattet, men spennende husketur inn i motivenes verden. Takk til deg og resten av ledergjengen - dere var fantastiske!!!:)-

Mandag og kosers!

Hallå!
Har ikke noe spesielt å melde i dag, og det er kanskje symptomatisk for mandager, eller er mandagsmyten rett og slett bare tull?! Synes liksom mandager ikke trenger et så negativt stempel som de ofte får. Hvertfall trenger det ikke nødvendigvis å være slik at mandager mangler så vanvittig mye og er bare kjedelige og trøtte. Mandager rager for min del fra og med nå like høyt som enhver annen dag. Mandager kan tilogmed være veldig fine dager, også i november.
La meg forklare:
- Ragne er tidenes.
- Det kunne snødd for fillern (altså: kult. Snø er fett og sjangsene øker for hver dag!)
- i-Podden (Podrik) er på gang og klar for å formidle Harry Potter på trikken, dog bare til meg.
- Gjennoppdaget Aerobirds. Nå akkurat. Sjekk ut på urørt.no
- MF er stadig et fint sted og være. Og slik kommer det nok til å forbli.
- Jeg kunne vært svettere på beina... (hehe, dette er vel egentlig et forbedringspotensiale;)-
- Nå skal jeg besøke min bihulsyke venn Daniel.

PS: Har en liten konspirasjonsteori på gang. Mannen oppe i venstre hjørne er ingen ringere enn Martin Luther. Antageligvis en god stund etter reformasjonen, godt gift og vell fødd. Vel, virker det ikke som om han er avbildet speilvendt? Jeg synes bare han ser veldig sånn ut uten at jeg helt klarer å argumentere for det eller bringe på banen overbevisende funn eller annet som skulle peke på at det faktisk forholder seg slik at Martin Luther er avbildet speilvendt. Jeg har aldri sett mannen eller hørt andre som enten har sett han eller som har en helt klar formening om hvordan han så ut. Ei heller har jeg møtt andre som har påstått at han er avbildet speilvendt, noe som strengt tatt er en forutsetning for at dette skal bli en god konspirasjonsteori. Hvis han er det, da har jeg nemlig en sak; jeg kan hevde at hans etterlatenskaper er omgjort, forvridd og fullstendig speilvendt, hyklerisk og ukonsistent i sin helhet. Luther var et bedrag! Ja, jeg vil til og med si at jeg er usikker på om han i det hele tatt har eksistert. En virkelig prøve på dette ville være å lese alle skriftene hans (orginalversjonen) og funnet det hemmelige kartet som leder til en skammel i Wittenberg videre til Katarina von Boras (hans kone) enorme underjordiske palass i Sør-Vatikanet til dagens Blåkors og til alle de svenske kelnerne i Norge som egentlig tilhører en sekt innenfor Volvo og IKEA som igjen bygger på buddhismens åttedelte vei og som gir hemmelige midler til "Rosenes Dans," en velfungerende og effektiv snookerforening i Brisbane hvor president George Bush og Jens Stoltenberg aldri har satt sine bein, men som de desperat forsøker å få medlesskap i/stoppe/likvidere. En av ballene der er full av en uforståelig magisk magi som er fanastisk vakker og magisk utover det vanlige. Den er den siste av en utdøende slekt baller som kjenner Luthers egentlige hemmelighet. Kun den utvalgte kan fult ut forstå ballen. Og få verdensherredømme som en magisk person.
Og som de fleste konspirasjonsteorier faller denne på sin egen urimelighet og fullstendige mangel på gode kilder... Fillern!

Oppslagsverk!

Jeg har blitt et oppsalgsverk og hei og hå fra lesesalen på MF! Jeg må bare innrømme at det er morro å være student, stå opp tidlig, skrive avhandling og drikke kaffe. Ganske enkelt. Ganske digg. Og noe som er minst like morro: Jeg fant akkurat ut at noen hadde sjekka ut denne bloggen i sin søken etter matnyttig informasjon om japansk historie. Selv om jeg ikke aner om det var lesverdig, opplevdes interessant eller om det inspirerte til videre studier, føler jeg meg bare bittelittegrann kul. Tenk å være en kilde... En fotnote, en henvisning, et punkt på en litteraturliste. Hehe, litt nerdete dette, vet jeg, og min lille artikkel passer nok best for de som ikke bruker fotnoter. Men hva er bedre enn det?! Og slik er det tross alt for oss oppgaveskrivere; vi sitter i time etter time og fordyper oss i stoff som stort sett omhandler ganske smale felt, tidvis utenfor det generelle interessefelt (ingen overdrivelse dette, tror jeg;)- Nedgravd i bøker, gjerne på engelsk, med skrivemaskinskrift og garantert uten bilder. Og så kommer det noen og lurer på noe vi har lurt på. En liten detalj eller en lang linje som bare var umulig å finne! Og kanskje kan vi bidra til en liten åpenbaring eller til en litt dypere innsikt innenfor et område vi kan noe om. Det er herlig:)- Merker jeg gleder meg til å bli lærer, jeg gitt... Masse love fra kasaen full av bøker, akademiske høydepunkter og vekselvarme fingre!

The retur of the pannekaker...

Å være tilbake i Norge er både hyggelig og fint - spesielt å se alle venner og familie igjen:)- Nå har det seg slik at jeg bor hos mine kjære besteforeldre og det er bare helt konge! De er godt selskap og humørfylte folk med masse hjerterom og kjellerrom. Akkurat nå steker Farfar pannekaker, så det er med et vist snev av luksus jeg nå kamper sammen med disse to flottingene. Begge var forresten med på en skikkelig kræsj langt oppe i fjellene på Kypros sammen med Mamma og Pappa. Skadene ble ganske store ettersom de datt en drøy uke senere. Den andre bilen hadde forøvrig skylden, men på mafiansk vis fikk fjellpolitiet Pappa til å vedkenne seg som en langt dårligere sjofør enn det vi som pleier å kjøre med han kjenner han som. Heldigvis viste lavlandspolititet bedre takter og Mutter og Fatter fikk reise hjem uten mer om eller flere menn.
Og nå skal vi snart spise pannekaker...;)- Har ingen anelse om hvor lenge siden det var!

Japansk historie!

Alle har vel hørt om dem, samuraier, geishaer og sumobrytere. Tradisjonelle skikkelser som ofte figurerer i forbindelse med ulike japanske events eller annen japansk bissniss. Du finner dem på film, i bøker, på TV, på nettet og i ukebladene. Som Japanfarer må jeg innrømme at jeg har blitt litt tent på å kikke bak litt av alle disse fremmede utrykkene og mystiske typene for å få et litt større og kanskje et litt mer nøyaktig bilde av dem. Dette høres jo veldig ambisiøst ut og de fleste skjønner vel at dette neppe kommer til å bli en langvarig og ekstremt gjennomført artikkelserie.


Men jeg har satt meg ned og hatt noen fine hyggestunder med et par gode bøker, Encyclopædia Britannica Online, kaffekoppen og vedvarende engasjement for å putre ut noen ord, forhåpentlig preget av ny innsikt og skriveglede om noen av disse spennende fenomenene.

Så langt har jeg skrevet litt om Japans tre forenere, Oda Nobunaga, Hideyoshi Toyotomi og Ieasu Tokugawa. Shoguner, generaler og vistnok smågeniale alle tre. Og helt sentrale i Japans historie.

Hvis du er interessert finner du "miniartikkelen" litt lenger nede under tittelen:
Et historisk sus bruser gjennom den varme luften

Her er det forresten Toyotomi som sitter og Shoguner seg...

Engler fins...

For alle som har vært i tvil: Engler finnes, hvertfall elgeengler. Dypt inne i Østfolds skoger lever englenes elgerepresentant i beste velgående blandt andre skogskonger, bræie vokalær og palataliserende (er ikke det tjukk L?) gårdbrukere. Antageligvis lever den på elgers vis og prøver å redde vanlige elger som har fått stua si full av Jegermaistere med nypussa børse og varme sko. Vel, jeg tror jo faktisk litt på engler da, tror jeg, det hører liksom til det å være kristen. Det er egentlig ganske kult, litt Ringenes Herre! Kan jo forøvrig ikke være helt sikker, men er det ikke sånn det er å tro på noe? Har forresten ikke vært så heldig å sett noen enda, men hvem vet om jeg fakitsk har en som følger litt ekstra med på meg sånn som de skriver om i de gamle sangene? Og så har vi jo Ragne, da, hun er ganske så englete i ny og ne synes jeg.
Hvertfall: her er linken som beviser at engleelgen trasker rundt midt i bland oss: http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.1134427

Så la oss håpe at skogens konge får en fin høst og at den klarer å "dodge" alle "bullets" også denne sesongen.

Matta!!

PS: Er forresten kjempestas å være tilbake i Norge og Oslo:)-

Norwee ni kaeri masu

Da er vi tilbake i gamlelandet. Landet med ostehøvelen og dvergbjørka, landet med blåbærturer og idylisk skjærgård, landet med de tusner realityshows og livsstilsbegjær, landet med barnetog og eldrebølge, landet med masse moro og litt kaldt klima. Og så er vi i byen over alle byer (kanskje ved siden av Osaka), Tigerstaden, Oslo, Kristiania. Det er ganske så ålreit selvom jeg savner Japan litt:)-
Foreløpig har vi bare jetlegga oss inne og funnet tilbake til klar norskuttale og vendt oss til å bukke litt mindre. Gleder meg til å se alle igjen:)-!


Sjekk ut Ragnes blogg! Der er det masse gøye og fine bilder:)-

Et historisk sus bruser gjennom den varme luften

Her kommer en aldri så liten historisk historie som jeg har hatt liggende en stund - redigert litt her og der og funnet stadig nye kilder og spennende innfallsvinkler. Det er vel også grunnen til at den første hilsnen rett nedenfor har en viss klang av Japan...;)-

Enjoy hvis du enjoyer slikt! Og hvis du har noen kommentarer av noe slag, så fyr løs:)-

Først av alt må jeg bare si at det er så utrolig digg å ha Ragne på besøk:)- Vi koser oss masse, ser masse, spiser passe masse og shopper litt for masse, kanskje;)- Til nå har vi sett viktige og sentrale deler av Osaka, Kobe og Kyoto og gått og gått og gått, sugd inn inntrykk og forklart og forstått. Hvis vi skulle skrive ned alt vi har gjort, spist og lært ville det tatt en terrabyte i annen, så jeg tenkte jeg skulle skrive bittelittegrann om noen viktige og interessante år i japansk historie (for de som er interessert). Er nok ingen ekspert på dette, men skal prøve å holde tunga rett i munnen og ta så lite feil som mulig...

Denne historien begynner rundt 1573 da den abisiøse og opportunistiske daimayoen (krigsherren/baron) Odo Nobunaga etter mange års kriging og jevnt og trutt arbeid for et samlet rike, overtar makten fra shogun Yoshiaki og kaster han ut av Kyoto. Som et ledd i en lang rekke begivenheter symboliserer denne "sayonaraen" og Nobunagas overtakelse av shoguntittelen en forrandring i japansk historie med vekt på daimayoers kriging og rivalisering med en keiser med varierende og liten makt til en sentralisert og strengt hierarkisk stat med shogunen som den aller øverste. Keiseren og hans familie ville fortsette å eksistere, men all reell makt ville fra bå og i over tohundre og femti år fremover, tilhøre shogunen.

Nobunaga var som sagt en oppprunistisk fyr og sånn sett er det kanskje ikke tilfeldig at han er den første som for alvor forsøker å samle hele den japanske øygruppe til et rike, og som nesten får det til. Han var også den første som brukte musketter i krigføring og han hadde skikkelig sansen for det vestlige med mulighetene som lå i handel og vitenskap. Han var, kanskje ikke overraskende, en streng herre med lite sans for religion og da i serdeleshet buddhismen og dens sterke posisjon blant befolkningen. Han forsøkte etter beste evne å minske de buddhistiske prestenes makt og gikk til krig mot flere mektige buddhistiske fraksjoner. Som et ledd i denne "avbuddhistifiseringen" åpnet han for vestlige misjonærer og var med på å gi kristendommen et fotfeste blandt sushi, samuraier, kimonoer, shintotempler og sumobrytere.

Da Nobunaga døde i 1582, tok etterhvert (1585) en av hans nærmeste og mest trofaste generaler over makten og "samle-Japan-til-et-rike-stafettpinnen". Hans navn var Hideyoshi Toyotomi og han klarte oppgaven. Toyotomi vokste opp på landsbygda og ville i utgangspunktet aldri klart å klatre seg opp til posisjon som Shogun hadde det ikke vært for hans store oppfinnsomhet og opportunistiske sinnelag. Ved hjelp av bestikkelser, smarte taktikker på slagmarken og et raskt hode la han under seg stadig nye områder og daimaioer. Det sies at han var en sjelden kapasitet også som politisk leder, noe som blant annet kan antas ut i fra et lavt antall opprør under hans herredømme. Han kastet også sitt sultne erobrerblikk på Kina...

Et interessant aspekt ved Toyotomis shogunat var at han valgte å legge sitt hovedsete i Osaka fremfor Kyoto. Osaka var allerede da et sentrum for handel og kultur med sin gode havn og sentrale beliggenhet.

I 1583 beordret han oppføringen av Osaka slott rett sør for punktet hvor de små elvene Hirano og Neya møtes. Her: En ung, viril daimayo med en fyrig og flott geisha forran Osaka slott.



Da Hideyoshi dør i 1598 er hans sønn Hideyori bare 5 år gammel og makten ligger hos fem av farens mest betrodde damaioer. Disse rivaliserer etterhvert såpass at de begynner å sloss. Av disse viser Ieyasu Tokugawa seg å være den sterkeste og etter slaget ved Sekigahara i 1600 vinner han stor makt etter å ha slått sin argeste rival, Mitsunari Ishida. Legg forresten merke til navnet Ieyasu - tidenes diftong!
Som sagt er Hideyori Toyotomi kun et barn på denne tiden og unngår dermed å innblandes i den heftige striden. De fleste viktige damiaioene blir enten frarøvet sine titler, landsforvist eller vender seg til Togugawa, men noen forblir trofaste til Toyotomifamilien, litt i det skjulte.

Selvom vi nå får en relativt fredlig periode på rundt ti år, ligger maktkampen mellom Toyotomifamilien og Togugawafamilien som en svøpe over landet. Hideyori vokser opp til å bli en mektig kriger og samler etterhvert store styrker under sitt flagg.
Ieyasu Tokugawa fester sitt grep om nordre Kansai og starter i 1601 arbeidet med å bygge opp det mektige og vakre slottet Nijo i Kyoto.

I påvente av den forestående, skumle krigen trekker jeg inn årene et lite øyeblikk og kommer med den spennende oppfølgingen senere;)-

Imens går det ann å kikke litt på blidet av meg forran Togugawas Nijo slott i Kyoto - rimelig gøy å være på såpass historisk grunn!

Mititæredisiplin, sportsglede og fellesskap!

Tjeriou, folkens!

Ganske lenge siden sist jeg har prutra noen ord ned i cyberspace. Nå er det på tide! Kan forresten utsagn alla dette være det vanligste på bloggfronten? Jeg har prøvd å holde meg for god til det, men innser nå at det kan være en ganske sakssvarende ting å skrive.

Vel, her i Soloppgangens Rike er stemningen fin med fulle tog, fulle gater, fulle stresskofferter, fulle timeplaner og full rulle med oppgavejobbing, gospelkor og generelt hyggelige syssler. Og så digger jeg det faktum at vi har sluppet ut av luftfuktighetsondets svettedryppende klær. Nå danser vi rundt i temperaturer som minner om skikkelig digg norsk go`sommer, smiler bredt og blir akkurat passe brune mens japanere flest gjør sitte beste for å holde på hvitfargen som de har spart på hele sommeren ved hjelp av store hatter, parasoller og inntrekking mot skyggelagte områder.


De fleste har sikkert et bilde av japanere som ganske så disiplinerte og arbeidsomme. Dette stemmer rimelig godt. For en liten uke siden opplevde jeg noe som kan bekrefte dette. O.B, Rebekka og jeg ble spurt om vi ville være med familien til to av barna i menigheten som skulle ha sportsdag med skolen sin. Hele skolen ble delt inn i to lag - rød mot hvit og alle gikk med capper, luer, kapser, hatter, litt store kalotter, turbaner,hodeplagg eller hva du synes passer, som gjorde at vi lett kunne se hvem som var på hvilket lag. Selvfølgelig var ikke hensikten alene den å vinne, men jeg skal vel ikke nekte plent på at det ble bare så vidt littebitt mer interessant med dette knøttlille konkuranseelementet. Hvert klassetrinn hadde sin egen konkuranseform som var godt tilpasset dems alder og evner så alt var lagt til rette for en spennende og ganske "riktig" kroppslek. Og ja, vi fikk innfridd alle forventninger. De kastet, løp, bærte, dro og danset med stort engasjement og innlevelse, alle etter sin lodd og etter sine evner. Selv ble jeg ganske så ivrig, spesielt under en kameratur inn på indre bane mens 4.klassingene løp stafett. Heia og skrålte for de røde (akkai tror jeg de kaller rødt her nede) til stemmen brast og jeg begynte å føle meg vel høy og blond forran alle foreldre og besteforeldre som jublet og gjorde sitt beste for å heie sine unge lovende frem på den røde grusen.

Før idrettsgleden tok overhånd begynte jeg dette forrige avsnittet med å bekrefte at den japanske disiplinen ikke bare er en myte. Det krever egentlig en grundigere begrunnelse (hvertfall når man er mastergradstudent for fillern). Det kunne vært nok å nevne de utrolig behagelige køene man møter overalt hvor folk venter på noe. Ingen trenging, klenging, klaging eller sniking. Eller jeg kunne nevnt at de jobber så lenge jobben krever det, fra dag til dag, uten å mukke. Eller at de i det store å hele gjør de fleste oppgaver med en pliktoppfyllendhet, nøyaktighet og nøysomhet kun heklere og broderidamer kan vise til i Norge.


På idrettsdagen fikk vi et lite innblikk i hvordan denne displinen bankes inn allerede i ung alder; For det første marsjerte de inn og ut i ordnede rekker uten (se det lille bildet nedenfor) så mye som et knuff. For det andre satt de mer eller mindre stille under hele arrangementet bortsett når de selv deltok eller heiet på fargen sin (HEIA RØD og Manchester United!). Og for det tredje utførte de oppgavene sine på banen uten en eneste dikkedarr (er det et ord?!). Nå kunne denne lille posten snudd nesen mot et langt leserinnleggstil og barneoppdragelse, individuell frihet, fellesskap, ensrettethet, politikk, kulturelle forskjeller og blitt lang som, ja et langt leserinlegg. Men la meg heller si det sånn; det var morro, vi er forskjellige og det virket ærlig talt som om den dagen svulmet over av stolte barn og foreldre, som til tross for små nederlag og skrubbsår underveis reiste seg i glede over å være sammen med hverandre og halve nabolaget på et tradisjonsrikt og klassiskt japansk arrangement.

Håper dere koser dere med pinnekjøtt, lefser, smalahauder og komper:)-

Mange hilsner fra Nihon!!

Ragne kommer om to dager!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!