Yambajamba!

Påskeferie!

2008-03-21T11:28:00.006+01:00

Nå har det snart snødd i et helt døgn. Hver eneste millimeter av bakken er dekt av våt, deilig snø. Tror vi snart snakker en halv meter. Og vi er på Brunlanes, forresten. Også kjent som Solkysten. Faktisk er vi innesnødd. Det er noe nytt. Tror jeg skal ønske meg snøscooter med mange hestekrefter av Mamma og Pappa når de kommer hjem fra Brasil.
Men vi, som er Ragne og meg, synes livet er fint med alt det hvite rundt, også uten adekvate fremkomstmidler tilgjengelig. Vi har tent i peisen, måkt spilt wii med stor W.
...

"Lurer på hvordan været er ute..."

"Hoho, neiduogdu får ei føyke"

Måtte brøyte opp døra.

Endelig ute i verden!

Ragne brøytær forran karporten.

Fotofikling

2008-03-11T22:29:00.003+01:00

Fotofikling er et utrolig lite stilig ord, jeg synes det høres ut som en eller annen form for semiuskyldig naschpielaktivitet. Men, har sett utrolig mye bra og ikke minst morsom manipulering av bilder! Så nå har jeg kastet meg på den søte bølge og blitt fotofikler selv. Gøy, spennende og tolmodighetskrevende.

Ha en deilig dag:)-

Bursdagsgavefeiring!

2008-03-07T21:34:00.004+01:00

Hei:)-

Ragnes søster, Ingun, hadde nylig bursdag og vi bestemte oss for å gi mat som gave. Ikke fordi hun sulter eller noe sånt, men for å kose oss sammen Ragnes søsken og som bonus fikk vi en tur ut på byn med digg mat.
Vi satset på thai og havnet på "Nam Fah" i Kvadraturen - god mat!
Fikk tatt et par kjappe bilder og tar med to stykker siden ikke alle kan vise seg fra sin beste side hele tiden (hva er greia med det, liksom!? hehehe;)-

by:Tur

2008-02-24T23:34:00.005+01:00

Mens by:Larm herjer byen har Ragne og jeg vært ute i noe som kan minne om vårvær og knipset litt... Ha en deilg dag:)-

Å komme inn på fest!

2008-02-23T12:53:00.006+01:00

...dagen derpå. I går var det en strålende fest her på St.Hanshaugen. Selv var jeg ikke med, men morgenstund har aske i munn;)- Tok noen bilder før folket stod opp. Party on!

Ha en god dag:)-

2007-09-15T22:34:00.000+02:00

Hei og hå!

Hvordan går det ute i den store verden?
Jeg har lørdagskveld inne i hva jeg for tiden omtaler som "drivhuset". Rommet mitt er et drivhus. På grunn av at jeg er forkjøla (skikkelig). Fordi jeg er forkjøla er rommet mitt skikkelig varmt. Fordi jeg er skikkelig forkjøla er rommet mitt blitt skikkelig varmt som et drivhus. Det er faktis digg. Og det var en utrolig enkel måte å si at rommet mitt er varmt på.

Vel, ellers skulle jeg egentlig vært på Sørlandet med jobben i helgen, men takket være den nå omtalte forkjølelsen måtte jeg legge inn Sørlandsårene og holde sengen i steden. Litt kjipt... Men har fått ordna ting på datan, slækan med Ragne og sett den utvidede versjonen av "Danser med ulver" - for en film!!! Takk til Johan og Marie som gav meg den til jul for et par år siden!

Og så har jeg fått meg nytt kamera og legger ut et par høydare nedenfor:

1: Årets jubilant - Pappa 50 år!
2: Vilde og Johan
3: Huddle up guys
4: Marie og Mamma på verandan
5: Tre snygga tjejer!

California!

2007-04-11T10:49:00.000+02:00

Hei og hå!
Nå er jeg tilbake i Norge etter ca 10 fantastiske dager i Califorornina med Oslo Soul Children!
Kort fortalt har vi vært på en haug gudstjenester, synget i afroamerikanske kirker, vært i Universal Studios og shoppa.
For at ikke denne posten bare skal bli et langt memoir (skrives det sånn?), har jeg valgt ut noen høyde og lavpunkter som jeg synes er verdt å nevne:

Høydepunkter:
- Gruppa mi. Takk til Nina, Simone, Selene, Amanda, Lene og Aurora! Dere er best:)-
- Golden gate på en skyfri dag. Sol, varme, sjø, Alkatraz og en ganske vakker rød bro.
- Applestore på Union Sqare i S.F. Nærmere kommer du nesten ikke. Apples hovedkvarter ligger under en times kjøring fra S.F, og Applestore på Union Square i S.F har en innendørs trapp til en verdi av idiotiske 10 millioner dollar.
- Å bli tiltalt med "What the fu%&# are you looking at you fu^#ing homo!" av to svære afroamerikanere i en klesbutikk i S.F, homsenes by. Norsk gutt med rosa skjorte og et venlig "hi" blir missforstått. Ble redd for hva de ville med meg. Og så ble jeg indignert. Helt åpenbart ikke alltid enkelt å være homofil.
- Leke amerikansk fotball i en park i S.F.
- Se prærien (dog uten indianere!).
- Hilst på Edwin Hawkins, mannen som udødeliggjorde "Oh Happy Day". En av grunnleggerne av comtemporary gospel.
- Se og høre Oslo Soul Children synge på gudstjeneste i Edwin Hawkins krike.
- Være på danseseminar med Lisa Kellogg. Hun har visstnok koreografert for Janet Jackson. Jeg syntes hun minte om Jessica Simpson.
- Å være i Universal Studios. Minst like kult som i Japan, manglet Spiderman, men hadde en kult studiotour. Gjett om vi prøvde å få øye på de frustrerte fruene...
- Spise sushi på en av Hollywoods fineste restauranter. Vår gode reiseleder Larry spanderte!
- Å være på øvelse med L.A Chapter. De sang vanvittig. Søstra til Billy Preston dirigerer.
- Å slippe å ta de heftigste attraksjonene i Knotts Berry Farm. Sånn er jeg bare;)-
- Besøke Saddleback menighet. Detta var stort...
- Overvære en 300 000$ oppsettning av Jesus død og oppstandelse. Det sterkeste jeg har vært med på. Fult orkester, levende hester, gospelkor, L.A Lakers gamle stadium, fantastiske skuespillere og ca 13 000 deltagende tilskuere.
- Fikk iPod Shuffle av de voksne som var med på turen - wow!

Lavpunkter:
- McDoanals og fastfood i en drøy uke.

Her er noen blider:

San Francisco!

2007-04-02T06:00:00.000+02:00

Nå er jeg faktisk i San Fransico. Kort fortalt er det litt varmere enn hjemme, litt større ting enn hjemme, litt heftigere kirker enn hjemme og så videre! I dag var vi på to gudstjenester. I den første vi besøkte tok det helt av med synging, "praising" og herlig helliggjørelse. Denne kirken er ikke helt uten betydning - det var muskikkpastoren her som komponerte O happy day (bla første gospelsang som ikke gikk i shuffle). Han var et par av oss så heldige at vi fikk hilse på - wow! Gudstjeneste nummer to fant sted i en litt mindre kirke, men her var det også liv. Tipper de var cirka 20 sangere og balnt dem mange kule originaler. OSC gjorde herlige opptredner begge steder:)- Jeg er velig stolt.
Vel nå er det seint og jeg er trøtt.

Påske!

USA -endelig!

2007-03-29T12:50:00.000+02:00

Ja, nå er det bare 19 timer til Oslo Soul Children sitter på flyet med nesen mot California! Jeg gleder meg helt fantastisk masse. Vi skal besøke masse kule kirker, synge, turistifisere, leke, le, be, se, hærje, shoppe og bli kvalme i Universal Studios og Knotts Berry Farm. Håper å få lagt inn en post eller to i løpet av turen.

God påske:)-

Farvel, Mac, farvel

2007-03-22T11:47:00.000+01:00

Jeg har nå lagt ut min torfaste mac for salg på Finn.no og andre steder slikt gjøres. Det er litt vemodig for denne macen har vist utrolig god ytelse og aldri vist "kræsje-tendenser". Det er verdt noen tusen når man kjøper data synes jeg. Og snart blir det ny mac i USA, håper jeg:)-

Hvis du forresten er interessert eller kjenner noen, så sjekk ut linken!

Henriks mac er på nett!

Denna datan har til og med vært i Japan!

PS: Gleder meg sykt til California med verdens herligste gjeng i Oslo Soul Children:)-!!!

Italia, bella Italia

2007-03-16T11:47:00.000+01:00

I det siste har det vært mye gøy turer på meg. Med venner, med familie og alltid med kjæreste. Fine greier!

Først fant jeg tilbake skigleden (etter 10 år!) på hyttetur med Eline, Andreas og Ragne. Utrolig herlig å gå på ski igjen, hadde helt glemt hvor digg det er å skli opp og ned bakker med sekk på ryggen og lua på snei. Og det er deilig, oppkvikkende, motiverende og stas å gå fem kilometer i rolig gange med "naturen kommer til deg" som motto.

Helgen etter skisuksess, snø, grillpølser og ullstilongs, stod Milano og Bergamo i det nordlige Italia for tur. Min kjære lillesøster har bodd et halvt år i Roma, så da Mamma og Pappa fant ut at de skulle spandere tur på familien + kjærester, ble det høy spenning i leiren hos både hun og hos oss som besøkte henne i vakre Den evige stad; blir det like bra?!
Og heldigvis kan vi nå si ja på det. Nå. Italia er og bli sjarmerende, vakert og varmere enn Norge.

En kort liste over unike, bra ting med Italia:
- Annethvert hus ser ut som noe fra gamledager (kan kalles historisk sus).
- Dramatisk, romantsik, krydret og mafiansk språk.
- Fantastisk pasta overalt.
- Fantstsisk pizza overalt.
- Fantastisk is endel steder.
- Varmere enn Norge.

En kort liste over ikke nødvendigvis unike, men kjipe ting med Italia:
- Man kan fort bli frastjålet saker og ting hvis man lar ting og tang ligge i et bagasjerom over natta.
- At jeg eller noen jeg kjenner ikke kjenner noen som har hytte der.

Arivi dechi!

Activitet

2007-02-22T18:42:00.000+01:00

Nå er det en stund siden jeg har tazta noe som helts på denne siden - bortsett fra å kline til m windings eller hva det nå heter. Grunnen til fraværet har vært travelhet i forbindelse med ny jobb og studier. Kort oppsummering av noen nylige opplevelser:

1. Bryllup
Min gode venn Fredik og hans utrolig kjære Guro gifta seg 10. februar under en heidundrande, fantastik og strålende sermoni i Berg kirke på Brunlanes (Solkysten). Etterpå sømte det seg med elgmat av beste sort, tidenes taleliste, god underholdning og kozzz. Snasent å oppleve en så flott ting og dele en så stor kveld med gode, gamle venner fra Solkysten. Fredrik og Guro - låv!

2. Ny jobb
Har vært svært heldig å fått jobb i Acta (link nede til høyre), en av Norges største kristne organisasjoner som jobber m barn og unge. Jeg er ansatt som barnekonsulent og befinner meg ofte i selskap med hyggelige, flotte og dyktige medarbeidere. Jeg er stolt, glad, utfordret og litt ydmyk (tror jeg). Har kontor i Staffeldsgate, så det er forøvrig morsomt å ta gode gamle heisen igjen (skal prøve å stoppe den mellom etasjene så fort jeg har fått mot).

3. Fjernet føflekk
Det er lett, det. Tre stikk, ett kutt litt syning og wops!

(Enriqe?!)

4. "The Departed"
Stilig, dramatisk, strålende skuespill, spennende plott, skyting og masse banning. Du kan velge hva du synes, men må nok innrømme at denne falt i smak. Noen ganger trenger man ikke å hente ut så himla mye av en film - dette er en slik. Underholding av ypperste hardingklasse.

5. Glemt alt som heter nyttårsforsett:)-

6. Funnet ut hvem som absolutt bør bli neste statsminister i Norge. Han er dansk, men hva så?!

http://www.kaare-norge.dk/

Snart tilbake...

2007-01-30T14:27:00.000+01:00

For tia går det mye i oppgave og prioritert fritid (kjærste, venner, familie) så blogging blir det lite av. Men jeg kommer sterkere tilbake på sikt:)- Og så trenger denne bloggen en liten straming og beaming over the heaming, noe som betyr forskjønnelse på EDB-språket.
Pis and låve!

God jul!!! Og et litt krampaktig tidlig nyttårsforsett...

2006-12-21T14:20:00.000+01:00

Jeg gleder meg til jul. Rett og slett. Til å henge med familien, venner, Ragne med familien, spise god mat, pakke opp pakker, gi pakker, spille spill, gå i kirken, gå rundt treet og så videre:)-

Samtidig nærmer det seg nyttår, og nyttår er i og for seg lett å glemme ettersom den kommer rett over haugen av julegaver, julehygge, ribbe og familiekos. Men jeg lagde meg et aldri så lite nyttårsforsett i fjor (hemmelig dog), og det var å komme på greia med nyttårsforsett litt før 15 januar, som normalt sett er tiden da det går opp for meg at vi kan legge noen fine og positive "miniføringer" for det kommende året. Romjula kan være en tid å tenke bittelitt på dette (hvis man synes nyttårsforsett er verdt en tanke). Antageligvis kommer internett til å være en brakk sak for mange i jula, også for meg. Derfor skriver jeg litt om dette nå, liksom for å sette tankene litt på gang og være juletidlig ute.

Mine nyttårsforsett fra i fjord:

- Huske å lage nye nyttårsforsett før nyttår

- Slutte å pelle nese mens jeg er på do

- Huske alle nyttårsforsettene

Jeg er sånn passe fornøyd med resultatet. Jeg er i gang med nye nyttårsforsett og har begrenset nesepellingen betraktelig. Samtidig er jeg ganske sikker på at jeg hadde flere forsett, men dem kommer jeg ikke på, så der røk det siste.

Årets nyttårsforsett:

- Trene mer (kjedelig forsett, men akk så digg det hadde vært:)-

Tror jeg skal komme på fler;)-

Den egentlige grunnen til at vi feirer jul...:)-

Ut på tur!

2006-12-13T15:26:00.000+01:00

Juleturneeeeee................
I det siste har vi i Oslo Soul Children, sammen med Maren F. Birkeland og hennes band, hatt en mengde konserter rundt i det ganske land. Vi har rett og slett vært på juleturnee og sunget om Jesus, jul, godhet, kjærlighet og julestjerner. Det har vært helt fantastisk!! Mange mennesker har blitt berørt og fått med seg litt ekstra inn i jula, meg selv inkludert. Vi har vært på Askim, i Oslo, på Stathelle, på Klepp, på Karmøy og i Arendal. Og turen går videre mot Trondheim til helgen. Da jeg desverre ikke væme, men min venn Daniel tar full kontroll. Lykke til!!!

Advent og bandkurs!

2006-12-13T14:39:00.000+01:00

Hei og god advent!:)-
Nå er det som vanlig en stund siden sist, men slik er det vel for de fleste. Kankke alltid prioritere å skrive blogg, liksom. Men når man føst gjør det er det veldig trivelig, da.
Nå er vi midt i adventstiden, advent betyr forresten "ankomst" eller "komme til," noe man lett blander med "ventetid" eller "forventning" i disse dager. Det har man vel forresten alltid gjort. Og det er vel litt det adventstiden er, venting og forventning, men litt interessant at det finnes en slik kollektiv lingvistisk missforståelse knyttet til et så mye brukt ord. Og, innholdet "ankomst" eller "komme til" gir advent nye og spennende nyanser; "komme-til-kalender", "ankonmst-stake", "komme-til-krans", eller "ankomst-lys". Akkurat ankomstlys passer bra synes jeg, vi tenner liksom lys for å vise Jesusbarnet veien til husene våre og ønsker han velkommen:)-

Den siste tiden har forøvrig gått med på å forsøke å finne sterkere, eller i det hele tatt noen som helst bevis for at konspirasjonsteorien om Luther kan ha rot i hvilke som helst kilder og virkelige hendelser eller i det minste virkelige sagn eller myter. Jeg sliter.

Bandkurs
Var en tur på Rognan her forleden og det var toppen - bandkurs med en flott gjeng ledere og herlige deltagere. Vi øvde masse, lærte masse og koste oss masse. Ellers er Nord-Norge rett og slett fine greier. Folk er stort sett rett ut av sekken og engasjementet er generelt stort og langt i fra påklistret - deilig! Gleder meg til neste gang jeg skal nordover:)- Bildene ovenfor er knipset av den eminente Audun M, hvorpå han viser teft for mer enn pianospill og god mat, og tar oss med inn i en om enn kortfattet, men spennende husketur inn i motivenes verden. Takk til deg og resten av ledergjengen - dere var fantastiske!!!:)-

Mandag og kosers!

2006-11-20T17:27:00.000+01:00

Hallå!
Har ikke noe spesielt å melde i dag, og det er kanskje symptomatisk for mandager, eller er mandagsmyten rett og slett bare tull?! Synes liksom mandager ikke trenger et så negativt stempel som de ofte får. Hvertfall trenger det ikke nødvendigvis å være slik at mandager mangler så vanvittig mye og er bare kjedelige og trøtte. Mandager rager for min del fra og med nå like høyt som enhver annen dag. Mandager kan tilogmed være veldig fine dager, også i november.
La meg forklare:
- Ragne er tidenes.
- Det kunne snødd for fillern (altså: kult. Snø er fett og sjangsene øker for hver dag!)
- i-Podden (Podrik) er på gang og klar for å formidle Harry Potter på trikken, dog bare til meg.
- Gjennoppdaget Aerobirds. Nå akkurat. Sjekk ut på urørt.no
- MF er stadig et fint sted og være. Og slik kommer det nok til å forbli.
- Jeg kunne vært svettere på beina... (hehe, dette er vel egentlig et forbedringspotensiale;)-
- Nå skal jeg besøke min bihulsyke venn Daniel.

PS: Har en liten konspirasjonsteori på gang. Mannen oppe i venstre hjørne er ingen ringere enn Martin Luther. Antageligvis en god stund etter reformasjonen, godt gift og vell fødd. Vel, virker det ikke som om han er avbildet speilvendt? Jeg synes bare han ser veldig sånn ut uten at jeg helt klarer å argumentere for det eller bringe på banen overbevisende funn eller annet som skulle peke på at det faktisk forholder seg slik at Martin Luther er avbildet speilvendt. Jeg har aldri sett mannen eller hørt andre som enten har sett han eller som har en helt klar formening om hvordan han så ut. Ei heller har jeg møtt andre som har påstått at han er avbildet speilvendt, noe som strengt tatt er en forutsetning for at dette skal bli en god konspirasjonsteori. Hvis han er det, da har jeg nemlig en sak; jeg kan hevde at hans etterlatenskaper er omgjort, forvridd og fullstendig speilvendt, hyklerisk og ukonsistent i sin helhet. Luther var et bedrag! Ja, jeg vil til og med si at jeg er usikker på om han i det hele tatt har eksistert. En virkelig prøve på dette ville være å lese alle skriftene hans (orginalversjonen) og funnet det hemmelige kartet som leder til en skammel i Wittenberg videre til Katarina von Boras (hans kone) enorme underjordiske palass i Sør-Vatikanet til dagens Blåkors og til alle de svenske kelnerne i Norge som egentlig tilhører en sekt innenfor Volvo og IKEA som igjen bygger på buddhismens åttedelte vei og som gir hemmelige midler til "Rosenes Dans," en velfungerende og effektiv snookerforening i Brisbane hvor president George Bush og Jens Stoltenberg aldri har satt sine bein, men som de desperat forsøker å få medlesskap i/stoppe/likvidere. En av ballene der er full av en uforståelig magisk magi som er fanastisk vakker og magisk utover det vanlige. Den er den siste av en utdøende slekt baller som kjenner Luthers egentlige hemmelighet. Kun den utvalgte kan fult ut forstå ballen. Og få verdensherredømme som en magisk person.
Og som de fleste konspirasjonsteorier faller denne på sin egen urimelighet og fullstendige mangel på gode kilder... Fillern!

Oppslagsverk!

2006-11-13T14:53:00.000+01:00

Jeg har blitt et oppsalgsverk og hei og hå fra lesesalen på MF! Jeg må bare innrømme at det er morro å være student, stå opp tidlig, skrive avhandling og drikke kaffe. Ganske enkelt. Ganske digg. Og noe som er minst like morro: Jeg fant akkurat ut at noen hadde sjekka ut denne bloggen i sin søken etter matnyttig informasjon om japansk historie. Selv om jeg ikke aner om det var lesverdig, opplevdes interessant eller om det inspirerte til videre studier, føler jeg meg bare bittelittegrann kul. Tenk å være en kilde... En fotnote, en henvisning, et punkt på en litteraturliste. Hehe, litt nerdete dette, vet jeg, og min lille artikkel passer nok best for de som ikke bruker fotnoter. Men hva er bedre enn det?! Og slik er det tross alt for oss oppgaveskrivere; vi sitter i time etter time og fordyper oss i stoff som stort sett omhandler ganske smale felt, tidvis utenfor det generelle interessefelt (ingen overdrivelse dette, tror jeg;)- Nedgravd i bøker, gjerne på engelsk, med skrivemaskinskrift og garantert uten bilder. Og så kommer det noen og lurer på noe vi har lurt på. En liten detalj eller en lang linje som bare var umulig å finne! Og kanskje kan vi bidra til en liten åpenbaring eller til en litt dypere innsikt innenfor et område vi kan noe om. Det er herlig:)- Merker jeg gleder meg til å bli lærer, jeg gitt... Masse love fra kasaen full av bøker, akademiske høydepunkter og vekselvarme fingre!

The retur of the pannekaker...

2006-11-07T17:03:00.000+01:00

Å være tilbake i Norge er både hyggelig og fint - spesielt å se alle venner og familie igjen:)- Nå har det seg slik at jeg bor hos mine kjære besteforeldre og det er bare helt konge! De er godt selskap og humørfylte folk med masse hjerterom og kjellerrom. Akkurat nå steker Farfar pannekaker, så det er med et vist snev av luksus jeg nå kamper sammen med disse to flottingene. Begge var forresten med på en skikkelig kræsj langt oppe i fjellene på Kypros sammen med Mamma og Pappa. Skadene ble ganske store ettersom de datt en drøy uke senere. Den andre bilen hadde forøvrig skylden, men på mafiansk vis fikk fjellpolitiet Pappa til å vedkenne seg som en langt dårligere sjofør enn det vi som pleier å kjøre med han kjenner han som. Heldigvis viste lavlandspolititet bedre takter og Mutter og Fatter fikk reise hjem uten mer om eller flere menn.
Og nå skal vi snart spise pannekaker...;)- Har ingen anelse om hvor lenge siden det var!

Japansk historie!

2006-10-23T17:48:00.000+02:00

Alle har vel hørt om dem, samuraier, geishaer og sumobrytere. Tradisjonelle skikkelser som ofte figurerer i forbindelse med ulike japanske events eller annen japansk bissniss. Du finner dem på film, i bøker, på TV, på nettet og i ukebladene. Som Japanfarer må jeg innrømme at jeg har blitt litt tent på å kikke bak litt av alle disse fremmede utrykkene og mystiske typene for å få et litt større og kanskje et litt mer nøyaktig bilde av dem. Dette høres jo veldig ambisiøst ut og de fleste skjønner vel at dette neppe kommer til å bli en langvarig og ekstremt gjennomført artikkelserie.

Men jeg har satt meg ned og hatt noen fine hyggestunder med et par gode bøker, Encyclopædia Britannica Online, kaffekoppen og vedvarende engasjement for å putre ut noen ord, forhåpentlig preget av ny innsikt og skriveglede om noen av disse spennende fenomenene.

Så langt har jeg skrevet litt om Japans tre forenere, Oda Nobunaga, Hideyoshi Toyotomi og Ieasu Tokugawa. Shoguner, generaler og vistnok smågeniale alle tre. Og helt sentrale i Japans historie.

Hvis du er interessert finner du "miniartikkelen" litt lenger nede under tittelen:
Et historisk sus bruser gjennom den varme luften

Her er det forresten Toyotomi som sitter og Shoguner seg...

Engler fins...

2006-10-18T09:09:00.000+02:00

For alle som har vært i tvil: Engler finnes, hvertfall elgeengler. Dypt inne i Østfolds skoger lever englenes elgerepresentant i beste velgående blandt andre skogskonger, bræie vokalær og palataliserende (er ikke det tjukk L?) gårdbrukere. Antageligvis lever den på elgers vis og prøver å redde vanlige elger som har fått stua si full av Jegermaistere med nypussa børse og varme sko. Vel, jeg tror jo faktisk litt på engler da, tror jeg, det hører liksom til det å være kristen. Det er egentlig ganske kult, litt Ringenes Herre! Kan jo forøvrig ikke være helt sikker, men er det ikke sånn det er å tro på noe? Har forresten ikke vært så heldig å sett noen enda, men hvem vet om jeg fakitsk har en som følger litt ekstra med på meg sånn som de skriver om i de gamle sangene? Og så har vi jo Ragne, da, hun er ganske så englete i ny og ne synes jeg.
Hvertfall: her er linken som beviser at engleelgen trasker rundt midt i bland oss: http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.1134427

Så la oss håpe at skogens konge får en fin høst og at den klarer å "dodge" alle "bullets" også denne sesongen.

Matta!!

PS: Er forresten kjempestas å være tilbake i Norge og Oslo:)-

Norwee ni kaeri masu

2006-10-15T15:42:00.000+02:00

Da er vi tilbake i gamlelandet. Landet med ostehøvelen og dvergbjørka, landet med blåbærturer og idylisk skjærgård, landet med de tusner realityshows og livsstilsbegjær, landet med barnetog og eldrebølge, landet med masse moro og litt kaldt klima. Og så er vi i byen over alle byer (kanskje ved siden av Osaka), Tigerstaden, Oslo, Kristiania. Det er ganske så ålreit selvom jeg savner Japan litt:)-
Foreløpig har vi bare jetlegga oss inne og funnet tilbake til klar norskuttale og vendt oss til å bukke litt mindre. Gleder meg til å se alle igjen:)-!

Sjekk ut Ragnes blogg! Der er det masse gøye og fine bilder:)-

Et historisk sus bruser gjennom den varme luften

2006-10-06T04:29:00.000+02:00

Her kommer en aldri så liten historisk historie som jeg har hatt liggende en stund - redigert litt her og der og funnet stadig nye kilder og spennende innfallsvinkler. Det er vel også grunnen til at den første hilsnen rett nedenfor har en viss klang av Japan...;)-

Enjoy hvis du enjoyer slikt! Og hvis du har noen kommentarer av noe slag, så fyr løs:)-

Først av alt må jeg bare si at det er så utrolig digg å ha Ragne på besøk:)- Vi koser oss masse, ser masse, spiser passe masse og shopper litt for masse, kanskje;)- Til nå har vi sett viktige og sentrale deler av Osaka, Kobe og Kyoto og gått og gått og gått, sugd inn inntrykk og forklart og forstått. Hvis vi skulle skrive ned alt vi har gjort, spist og lært ville det tatt en terrabyte i annen, så jeg tenkte jeg skulle skrive bittelittegrann om noen viktige og interessante år i japansk historie (for de som er interessert). Er nok ingen ekspert på dette, men skal prøve å holde tunga rett i munnen og ta så lite feil som mulig...

Denne historien begynner rundt 1573 da den abisiøse og opportunistiske daimayoen (krigsherren/baron) Odo Nobunaga etter mange års kriging og jevnt og trutt arbeid for et samlet rike, overtar makten fra shogun Yoshiaki og kaster han ut av Kyoto. Som et ledd i en lang rekke begivenheter symboliserer denne "sayonaraen" og Nobunagas overtakelse av shoguntittelen en forrandring i japansk historie med vekt på daimayoers kriging og rivalisering med en keiser med varierende og liten makt til en sentralisert og strengt hierarkisk stat med shogunen som den aller øverste. Keiseren og hans familie ville fortsette å eksistere, men all reell makt ville fra bå og i over tohundre og femti år fremover, tilhøre shogunen.

Nobunaga var som sagt en oppprunistisk fyr og sånn sett er det kanskje ikke tilfeldig at han er den første som for alvor forsøker å samle hele den japanske øygruppe til et rike, og som nesten får det til. Han var også den første som brukte musketter i krigføring og han hadde skikkelig sansen for det vestlige med mulighetene som lå i handel og vitenskap. Han var, kanskje ikke overraskende, en streng herre med lite sans for religion og da i serdeleshet buddhismen og dens sterke posisjon blant befolkningen. Han forsøkte etter beste evne å minske de buddhistiske prestenes makt og gikk til krig mot flere mektige buddhistiske fraksjoner. Som et ledd i denne "avbuddhistifiseringen" åpnet han for vestlige misjonærer og var med på å gi kristendommen et fotfeste blandt sushi, samuraier, kimonoer, shintotempler og sumobrytere.

Da Nobunaga døde i 1582, tok etterhvert (1585) en av hans nærmeste og mest trofaste generaler over makten og "samle-Japan-til-et-rike-stafettpinnen". Hans navn var Hideyoshi Toyotomi og han klarte oppgaven. Toyotomi vokste opp på landsbygda og ville i utgangspunktet aldri klart å klatre seg opp til posisjon som Shogun hadde det ikke vært for hans store oppfinnsomhet og opportunistiske sinnelag. Ved hjelp av bestikkelser, smarte taktikker på slagmarken og et raskt hode la han under seg stadig nye områder og daimaioer. Det sies at han var en sjelden kapasitet også som politisk leder, noe som blant annet kan antas ut i fra et lavt antall opprør under hans herredømme. Han kastet også sitt sultne erobrerblikk på Kina...

Et interessant aspekt ved Toyotomis shogunat var at han valgte å legge sitt hovedsete i Osaka fremfor Kyoto. Osaka var allerede da et sentrum for handel og kultur med sin gode havn og sentrale beliggenhet.

I 1583 beordret han oppføringen av Osaka slott rett sør for punktet hvor de små elvene Hirano og Neya møtes. Her: En ung, viril daimayo med en fyrig og flott geisha forran Osaka slott.

Da Hideyoshi dør i 1598 er hans sønn Hideyori bare 5 år gammel og makten ligger hos fem av farens mest betrodde damaioer. Disse rivaliserer etterhvert såpass at de begynner å sloss. Av disse viser Ieyasu Tokugawa seg å være den sterkeste og etter slaget ved Sekigahara i 1600 vinner han stor makt etter å ha slått sin argeste rival, Mitsunari Ishida. Legg forresten merke til navnet Ieyasu - tidenes diftong!
Som sagt er Hideyori Toyotomi kun et barn på denne tiden og unngår dermed å innblandes i den heftige striden. De fleste viktige damiaioene blir enten frarøvet sine titler, landsforvist eller vender seg til Togugawa, men noen forblir trofaste til Toyotomifamilien, litt i det skjulte.

Selvom vi nå får en relativt fredlig periode på rundt ti år, ligger maktkampen mellom Toyotomifamilien og Togugawafamilien som en svøpe over landet. Hideyori vokser opp til å bli en mektig kriger og samler etterhvert store styrker under sitt flagg.
Ieyasu Tokugawa fester sitt grep om nordre Kansai og starter i 1601 arbeidet med å bygge opp det mektige og vakre slottet Nijo i Kyoto.

I påvente av den forestående, skumle krigen trekker jeg inn årene et lite øyeblikk og kommer med den spennende oppfølgingen senere;)-

Imens går det ann å kikke litt på blidet av meg forran Togugawas Nijo slott i Kyoto - rimelig gøy å være på såpass historisk grunn!

Mititæredisiplin, sportsglede og fellesskap!

2006-09-24T10:08:00.000+02:00

Tjeriou, folkens!

Ganske lenge siden sist jeg har prutra noen ord ned i cyberspace. Nå er det på tide! Kan forresten utsagn alla dette være det vanligste på bloggfronten? Jeg har prøvd å holde meg for god til det, men innser nå at det kan være en ganske sakssvarende ting å skrive.

Vel, her i Soloppgangens Rike er stemningen fin med fulle tog, fulle gater, fulle stresskofferter, fulle timeplaner og full rulle med oppgavejobbing, gospelkor og generelt hyggelige syssler. Og så digger jeg det faktum at vi har sluppet ut av luftfuktighetsondets svettedryppende klær. Nå danser vi rundt i temperaturer som minner om skikkelig digg norsk go`sommer, smiler bredt og blir akkurat passe brune mens japanere flest gjør sitte beste for å holde på hvitfargen som de har spart på hele sommeren ved hjelp av store hatter, parasoller og inntrekking mot skyggelagte områder.

De fleste har sikkert et bilde av japanere som ganske så disiplinerte og arbeidsomme. Dette stemmer rimelig godt. For en liten uke siden opplevde jeg noe som kan bekrefte dette. O.B, Rebekka og jeg ble spurt om vi ville være med familien til to av barna i menigheten som skulle ha sportsdag med skolen sin. Hele skolen ble delt inn i to lag - rød mot hvit og alle gikk med capper, luer, kapser, hatter, litt store kalotter, turbaner,hodeplagg eller hva du synes passer, som gjorde at vi lett kunne se hvem som var på hvilket lag. Selvfølgelig var ikke hensikten alene den å vinne, men jeg skal vel ikke nekte plent på at det ble bare så vidt littebitt mer interessant med dette knøttlille konkuranseelementet. Hvert klassetrinn hadde sin egen konkuranseform som var godt tilpasset dems alder og evner så alt var lagt til rette for en spennende og ganske "riktig" kroppslek. Og ja, vi fikk innfridd alle forventninger. De kastet, løp, bærte, dro og danset med stort engasjement og innlevelse, alle etter sin lodd og etter sine evner. Selv ble jeg ganske så ivrig, spesielt under en kameratur inn på indre bane mens 4.klassingene løp stafett. Heia og skrålte for de røde (akkai tror jeg de kaller rødt her nede) til stemmen brast og jeg begynte å føle meg vel høy og blond forran alle foreldre og besteforeldre som jublet og gjorde sitt beste for å heie sine unge lovende frem på den røde grusen.

Før idrettsgleden tok overhånd begynte jeg dette forrige avsnittet med å bekrefte at den japanske disiplinen ikke bare er en myte. Det krever egentlig en grundigere begrunnelse (hvertfall når man er mastergradstudent for fillern). Det kunne vært nok å nevne de utrolig behagelige køene man møter overalt hvor folk venter på noe. Ingen trenging, klenging, klaging eller sniking. Eller jeg kunne nevnt at de jobber så lenge jobben krever det, fra dag til dag, uten å mukke. Eller at de i det store å hele gjør de fleste oppgaver med en pliktoppfyllendhet, nøyaktighet og nøysomhet kun heklere og broderidamer kan vise til i Norge.

På idrettsdagen fikk vi et lite innblikk i hvordan denne displinen bankes inn allerede i ung alder; For det første marsjerte de inn og ut i ordnede rekker uten (se det lille bildet nedenfor) så mye som et knuff. For det andre satt de mer eller mindre stille under hele arrangementet bortsett når de selv deltok eller heiet på fargen sin (HEIA RØD og Manchester United!). Og for det tredje utførte de oppgavene sine på banen uten en eneste dikkedarr (er det et ord?!). Nå kunne denne lille posten snudd nesen mot et langt leserinnleggstil og barneoppdragelse, individuell frihet, fellesskap, ensrettethet, politikk, kulturelle forskjeller og blitt lang som, ja et langt leserinlegg. Men la meg heller si det sånn; det var morro, vi er forskjellige og det virket ærlig talt som om den dagen svulmet over av stolte barn og foreldre, som til tross for små nederlag og skrubbsår underveis reiste seg i glede over å være sammen med hverandre og halve nabolaget på et tradisjonsrikt og klassiskt japansk arrangement.

Håper dere koser dere med pinnekjøtt, lefser, smalahauder og komper:)-

Mange hilsner fra Nihon!!

Ragne kommer om to dager!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Tabemono! Den store spisefesten!

2006-09-21T15:10:00.000+02:00

For de av dere som har gastronomiske nykker, snakker om mat, lager mat eller rett og slett spiser mat; i dag har vært en enorm dag!
Det hele begynte som en vanlig dag - et par norske skiver med ost og syltetøy til frokost, litt lesing og litt pusling med forskjellige ting i leiligheten. Så kom formiddagsmaten. Jeg hadde eavtalt å møte en trivelig aikodotrener som heter Takahashi. Han bor mellom Kobe og Osaka og er en god venn av Odd og Grete Hynnekleivers. Rett etter at vi hadde beklaget oss over at vi på klassisk vis hadde klart å missforstå hverandre ganske grundig, vel og merke takket være litt språkforvirring, rettet vi nesa mot en liten restaurantperle med et japansk navn som jeg ikke husker (fortsatt språkforvirra;)- På denne restauranten serverer de såkalt tempura som er en slags form for frityrsteking. Dog litt sunnere og langt mer smakfult enn bitene man får servert når man bestiller fish´n chips. Eller for ikke å snakke om det man får på KFC eller på andre tilsvarende plasser. Når man lager tempura friterer man hver bit for hånd etter å ha rullet/snurret/dekket til hva man nå ønsker å fritere. Ofte ønsker man kjempereker, søtpoteter, fisk og annet smakfult snadder. Det ønsket Takahashi san og jeg i dag også. Ganske mye av det. Kjempegodt!! Og så dypper man forresten maten i soyasaus med en slags stappe i, eller i et utvalg av salt. Saltet vi fikk var fra Mongolia, Sør-Amerika og Okinava. Og selvfølgelig fulgte det med ris i store mengder.

Etter dette grandiose måltidet reiste oss glade fra bordet og gikk litt rundt forbi og kikket på ting i området Takahashi san vokste opp. Så måtte han stikke og undervise en barneklasse i aikido. En klasse jeg egentlig skulle vært med på, hadde det bare ikke vært for at jeg hadde en middagsavtale med Oike san på Tezukayama. Jeg satte meg på toget, droppet den hvite drakten og farlige luftsvev med snurr og gjorde meg klar for en ny opplevelse av japansk spennende, tradisjonsrik og utfordrende matkultur...

Okie san og jeg skulle egentlig spise sushi i dag, men han fikk en bedre ide - yakinikku! Dette kjenner nok mange igjen, enten dere har vært i Japan eller har spist på en ordentelig japansk restaurant. Stekt kjøtt med ris. Yakinikku er topp. Det kuleste med yakinikku er at du steker kjøttet på en liten grill midt på bordet. Alle deltar og alle må jobbe hardt når halvparten av kjøttet brenner seg og den andre halvdelen forsøker å bli akkurat som den første. Man tar/får litt ferdigstekt kjøtt opp på skåla si i ny og ne, spesielt masse i de periodene med mye brenning. Kjøttet dypper man så i en krydret soyasaus eller i en slags sesamsaus, alt etter smak og behag, før man lar smaksløkene hoppe og danse sammen med litt eller mye ris. Kjempegodt og trivelig som bare det:)- Okie san og jeg klarte tre asjetter. Noe vi merket godt da vi syklet til leiligheten min for en kopp kaffe. Vi kunne like gjerne rullet. Og så glemte jeg å fortelle at vi hadde suppe og - full av tang!

Vel, det var alt jeg fikk skrevet denne gangen - noen ganger blir de litt lange, disse bloggene, men det går jo ann å lese litt og litt;)-
Takk for alle mailer, kommentarer og slikt:)-
Ha en digg dag!

Gutter og en helt spesiell is...

2006-09-18T15:30:00.000+02:00

Kong bang va! (God kveld i stua)

Mandager er fridager for de fleste som har noe med kirken å gjøre. Man slapper av, er turist og kjenner på gleden av å kunne reise litt rundt for å møte andre medarbeidere i kirken med løs snipp, ikke prestesnipp, kikke på kule sites, eller bare ta det helt med ro over litt god mat og en fin film.
Jeg er vel ikke akkurat hva man kan kalle en prest, kateket, klokker eller diakon. Men allikevel er mandagene blitt fridag for meg. Det er deilig å kunne hvile helt en hel dag uten å måtte gjøre noe spesielt i det hele tatt. Og så er det veldig koslig at de andre nordmennene har fri omtrent på denne tiden, og så finner vi på ting - badeturen for eksempel (litt lenger ned for de som ikke har sett den!) er en klassiks mandagsaktivitet.
De par siste ukene har det vært ganske travle helger, så det har vært typiske "slapp-skikkelig-av-mandager" her på Tezukayama. Men allikevel; ting skjer.

Puppe-is.
Mmmmm... Is.... Kan du tenke deg noe så godt som en skikkelig god, kald vaniljeis, eller den smaken man helst liker, på en varm og luftfuktig dag? Ikke jeg. Hvertfall ikke hvis den heter puppe-is og nærmest kommer løpende mot deg med spenstig gummi rundt og fylt til randen av nydelig, perfekt is.
Det er nesten ikke til å tro. At den heter puppeis, altså. Greit nok med seigdamer med pupper, liksom litt mer diskret og de puppene er jo relativt små. Disse isene er en god munnfull og kan nok for noen, spesielt jenter, bli litt vel mye.
Og kan du tenke deg en bedre ting en å gå sammen en guttegjeng (hvis du er gutt skjønner du dette!) og spise hver sin puppeis på en mandag i Japan? Tror bildene taler for seg...

Han andre fyren her heter forresten Jostein og er en trivelig fyr som er ettåring på Rokko Island (!). Mange av dere som er kjente i Japan tenker nok nå at han skal bruke året på å rydde tomta som skolen stod på, men takk og lov skal han jobbe i menigheten som Svein og Greta var i og som er seks år gammel eller så.

Ha en deilig dag:)-
Savner dere alle forresten, Norge, Oslo, Oddane, familien, venner og nummero ono - Ragne! (gi henne en klem fra meg hvis du møter a;)-

PS: Hvis noen av dere som er innom her i ny ne har en blogg selv, så si fra!

Watashi no apalto!! (Min leilighet)

2006-09-14T15:41:00.000+02:00

Hei igjen allerede!

Jeg skriver litt i dag og jeg, så kikk på bildene hvis det blir for mye lesing;)-
Som mange vet, så har de annerledes hus her i Japan. Det har de i og for seg i Danmark og, fine mursteinshus med storker på taket. Men disse tenderer mot å være enda mer annerledes. Mange er nye og fancy, andre er gamle og ærverdige, noen har nesten rustet bort og ingen har noen sinne blitt pusset opp. Noen har ovelevd tusenvis av jordskjelv, de fleste med varige men. For eksempel er leiligheten her skjeiv som Sven O på en middels fuktig kveld (var den for drøy?). Den har golv som gir deg følelsen av å gå i oppoverbakke/nedoverbakke og et par av stolene her er plassert slik at den ene skinka jobber et par hakk hardere enn den andre. Det skjeiveste her er kanskje gulvet i gangen. I begynnelsen må jeg innrømme at jeg titt og ofte tok et par skikkelige skøytetak på vei inn i leiligheten, balanserte litt og havna i veggen som en vaggende pingvin på utfart (fristende med en Sven O-allegori her og).
Her har man også instalert lave dørkarmer (de over døra) som er som skapt for nikking. Og bukking når man lærer seg trikset. Mistenker en eller annen inkluderingsminister i Japan for å med viten å vilje sende ferskinger som meg til slike gamle hus som dette slik at de lærer seg skikkelig "bukkeskikk".

Leiligheten er forøvrig fra rundt 1920 og har overlevd amerikansk bombing under 2.verdenskrig, 50-tallet med gjennoppbyging av landet og jappetid med nye investeringer i råflotte bygg og skyhøy sigarføring. Og selvfølgelig alle årene i mellom og etter.
Og forresten, jeg stortrives!!
Håper dere har det fint fortsatt!
Mattanee

PS: Les de uthevede ordene få med deg litt hemmelig sladder...

Finlandsvensker er helter, regn og fugu (fisken som tar knerten på folk)

2006-09-13T13:55:00.000+02:00

Endelig er jeg på nett!! Det vil si på nett her i leiligheten. Takket være en serviceinnstilt, superhackende og selvfølgelig bannende finlandssvenske på applesuport kan jeg nå sjekke mail, lese aviser, chatte, snakke og skrive blogg fra skrivebordet i leiligheten på Tezukayama. Helt konge - Takk Finland, Suomi!

Og så regner det. I hele dag og ganske mye av gårsdagen, og kanskje i morra og kanskje dagen etter. Akkurat nå regner det som om det aldri kommer til å ta slutt, det slidrer fra alle tak og renner. O.B sa at en tyfon kan dra med seg like mye regn på en dag som det regner i Bergen på et helt år. Vel, er jo ikke her for å sole meg, og det gjør absolutt ingenting at det regner litt, men håper det slutter før min kjære Ragne kommer...

Da vi var ute og spiste med menigheten her forleden var det en liten ting jeg glemte å fortelle om. Vi støtte på en såkalt fugu, eller blowfish. I et akvarium altså, den prøvde ikke å ta oss eller noe, vi var helt trygge. Men for dere som har hørt legenden om en fisk du kan dø av hvis du spiser den dersom den ikke er riktig tilberedt, ja så kan jeg ikke annet enn å bekrefte at det stemmer. Man må ha sertifikat for å legge denne lille krigern på fat, og den vanligste feilen er å prøve å lage den hjemme... Vel, det er skjelden det går helt ille. Og på en restaurant med lisensiert kokk er man helt trygg, selvom spenningen nok er litt for stor for endel mager, blandt annet norske;)- Forresten koster det litt flis - ca 150 kr. Noen ville si det er billig, og ja, jeg er enig. Men når en vanlig porsjon sushi koster 60 kr...

Her er et bilde av meg med internett. Den lille, store tingen som lar oss snakke med hverandre, sende bilder av forskjellige ting vi bryr oss mer eller mindre om, tvers gjennom på andre siden av jorda.

Ellers håper jeg alle har det bra:)-
Tusen takk for alle kommentarer - det er hyggelig å høre litt!!!

Her har vi et par bilder av go` fisken:

Hadet så lenge!!

Gospelkor og shushi (igjen!)

2006-09-10T12:08:00.000+02:00

Hvem hadde trodd at vi på semsterets første korøvelse skulle ha et (nesten) fullt band?!
Egentlig ikke jeg... Men, både gitar og perkusjon dukket opp og gitaristen ble faktisk med på hele øvelsen - som gitarist! Perkusjonisten måtte vel egentlig dra hjem før korøvelsen begynte, men han var med på øvelsen på forhånd hvertfall.
Ellers telte koret ca 7 stykker, kanskje ikke så mange, men de sang så det joma!

I dag har vi vært og spis utrolig digg mat sammen med en spenstig gjeng fra menigheten. Se bilder og les mer på Odd Bjarnes blogg.

Mattane! (snækkas!)

Trådløs i Japan....

2006-09-08T12:28:00.000+02:00

Hei igjen!
Må bare lufte en liten frustrasjon. Å fikse trådløst internett i leiligheten her på Tezukayama var noe jeg og O.B tidlig inså ville være en god ide. Da ville han slippe å ha meg løpende rundt på kontoret sitt og jeg kunne sitte i den store Kasaen min og chatte vilt. Planen har strandet, hvertfall har den rullet seg godt rundt i gjørma noen ganger, uten å formidle annet enn det faktum at jeg ikke har den fjerneste anelse om hva en IP-adresse er. Hvertfall ikke hvordan jeg skal bruke eller finne eller hacke eller chippe eller dippe eller cache eller få noe vettugt ut av den. Eller er det kanskje ikke der feilen ligger... Er det Proxyen som er gåen? Eller er det DNS-tjeneren som er blitt full (jmf Grevinnen - betyr det forresten at jeg og er full?)? Kanskje er det forresten noe med PPPen.
Har prøvd snakke med Mac og skal gjøre det igjen. Det skal bare fikses!

Vel, ellers er alt vel:)-

Det er varmt og godt, sikkert 30 grader i skyggen, og vifter og slikt turer og går i alle rom. I morra er det korøvelse her på Tez, og jeg skal være med. Synging og prating og litt spising. Fine greier!

Og nå skal jeg straks ut og spise litt, tror jeg! Ramen... Lamen... rrrrrrramen!

PS: Nå kan forresten alle som vil legge inn kommentarer!!! Takk Eline:)-

Elv, bading, villfarelser og endelig!

2006-09-06T04:51:00.000+02:00

For å ta det siste først:
Endelig har jeg fått kontakt med min gode hjelper i Japan, Hashimoto sensei! Det er bare digg over alle digger og jeg gleder meg vilt til å sette i gang med arbeidet. Det er denne senseien som har fiksa meg opp med en tolk.
Vi skal alle møtes i morra, så her på Tezukayama er det akkurat som dagen før den store Grand Prix finalen - vi er spente på om den norske utsendingen kommer til å representere Norge på en likanes måte, vi sitrer av forventning når vi fabulerer om hva deltagerne kommer til å ha på seg, og vi lurer på om vi får noen poeng i det hele tatt.

Men før alt dette oppstyret satte en gledesinjeksjon i min høyre arm, har det også skjedd ett og annet - tenkte å trekke frem to historier fra det gode livet i Japan, som kan leses ved en passende anledning.

Historie nummer 1. En usedvanlig badeplass
O.B, jeg, O.Bs onkel og tante pluss Rebekka fikk så lyst til å bade på mandag. Derfor reiste vi i to timer med bil til et sted i nærheten (eller i) Wakayama. Til en elv. Inne i skauen. Mens havet med strender og deilig saltvann ligger en liten time unna. Madness! Hvertfall for oss som er oppvokst langs Solkysten virker dette rett og slett lite rasjonelt og en slik bomtur kan kan defineres som uklok, idiotisk, uhipp, kjedelig eller rett og slett pinlig. Jeg tok feil. Da vi endelig kom fram, etter en svært så hyggelig biltur, landet vi etter en liten gåtur langs elven ved en liten elevelagune. Eller et bittelite paradis om du vil.

Her ser dere meg som villig hopper ut i det ca 24 grader varme og herlige vannet

Historie nummer 2: Blandt stormenn på Tezukayama

Jet lag. Det er no drit egentlig. Og litt rart er det også, for noen mennesker, jeg kjenner opp til flere, tenker knapt over det at de er på andre siden av jorden og havner inn i den lokale rytmen som om de hadde fått en pille med inskripsjonen "Velcome to our contry, you are hereby on our time."

Vel, jeg har hatt litt jet lag. Jeg klarer å holde meg våken hele dagen og er stort sett fit for fight så det er ikke no problem. Knipa er man må finne på noe på nettene mens resten av Japan sover. Derfor fant jeg her en dag ut at jeg skulle ta meg en liten promenade i nærmiljøet for å kikke litt på natterslivet. Jeg forlot leiligheten kl 23 og tuslet mot en trivelig park jeg vet ligger rett borti hugget. Så, da jeg nesten var fremme kom jeg på at all morroa og levnet som jeg egentlig oppsøkte antageligvis forsvant med menneskene, og at det nå var langt over leggetid for de fleste japanere, antageligvis. De jobber jo så mye. Parken er sikkert tom.

Planene ble forandret og jeg begynte å tusle langs en ganske stor vei som jeg var ganske sikker på at jeg kjente godt (tror fortsatt det). Og mens jeg gikk der og ruslet og prøvde å orientere meg etter i hvilken retning kirken lå, skjedde det uungåelige. Jeg hadde ikke den fjerneste anelse av hvor jeg var og klokken, den var blitt litt over tolv. Jeg rota litt rundt og kjente på en viss frustrasjon over at alt så så likt ut. Taxi begynte å bli en tilfredstillende plan. Men så; Tamade!

Endelig var jeg på rett vei, jeg var på et sted jeg kjente godt igjen, og som jeg viste at jeg hadde vært mange ganger sammen med O.B. Så begynte jeg å gå hjemover. Langs veien jeg liksom kjente. Begynte bra, tror jeg: Fulgte den store, kjente veien. Gikk til venstre i riktig kryss, fortsatte langs togskinnene og så videre. Så forstod jeg at jeg umulig kunne gå i riktig retning. Det hadde hendt igjen. Jeg var lost in Japan. Dermed: Inn et smug her, ut på en storvei der, over veien der, krysse toglina her, passe meg for toget der, hoppe over autovernet der, sloss mot en samurai der (eller var et bare en utrolig bøff fyr som kikket truende på meg inne i et smug?), kjenne meg igen her? Nei. Taxi? Taxi!

Dermed måtte jeg bite i det sure eplet og bli kjørt hjem - det tok nærmere ti minutter så det var sikkert en god ide.

Det hører forresten med til historien at den er en smule overdrevet og at jeg er langt bedre kjent nå! Litt sykling gjør underverker.

Ellers er alt vel her nede, jeg koser meg masse!

Jeg håper ellers at alle dere hjemme har det bra:)-

Tenker på dere. Opp med handa alle som savner Ragne!

Love, Henrik

Sushi, kyokai og atsui! (Risen den rå fisken serveres med - iflg O.B, kirke, og varmt!)

2006-09-02T06:40:00.000+02:00

Wow!!
Endelig framme i Japan. Det er bare helt konge:)-
Med en gang var det litt som å være i en slags fluesopprus, var liksom ikke helt tilstede. Men nå har jeg landa skikkelig og den japanske pulsen har begynt å dunke i årene - deilig!

Da jeg kom, satt godeste Ellefsen sensei (O.B blandt venner) i kirken og ventet på meg med åpne armer. Akkurat nå synger han rett under meg, på japansk, inne i kriken, med en japaner. Jeg sitter på kontoret hans, som er i andre etasje av kirkebygget til dere som ikke vet hvor det er, og fordøyer en knallgod og billig sushiobento, dvs matpakkesushi ala den de har på Deli, til en skarve 20-krone. Vel, tilbake til første dag: O.B tok meg med på en fin tur til Namba hvor vi spiste litt digg japansk mat, møtte Rebekka som er ny voluntør som drakk dyr, fin kaffe sammen med oss og hvor vi rusla en tur bare for å kikke litt rundt. Hyggelig å spasere litt i gamle trakter, og å bli kjent med den nye ettåringen.

Ellers er det ikke så veldig mye mer å si enn at det er stas å være her i gode, gamle Japan, og at jeg gleder meg til å komme i gang med intervjer og slikt! Er forresten spent på det, men tror det kommer til å gå bra, har god hjelp og vet mer eller mindre hva jeg vil, men selve intervjuesituasjonen og menneskene jeg skal møte er dryppet i en anelse nytt og ukjent-stoff. Håper de synes det er greit å snakke om forfedredyrkelse, tro og slikt. For de av dere som synes det er naturlig å be, kan jo dette være et passende bittelite tema å nevne.

Og så er det varmt forresten. Ikke knallvarmt, ekkeltvarmt eller glovarmt. Nei, det er passevarmt. 25 grader i skyggen eller så - deilig. Skal ut og bade på mandag og det er noe å glede seg til! Spent på alle de millionene av minibrennmanetene som pleier å overta kyststripa her på sensommeren. Er de kommet? Eller kan vi velte oss fritt som seler i det varme vannet? Oppfølgnig vil følge på det punktet.

En liten ting om flyreisen...
For å si det sånn: flying i 11.5 timer er ganske passe. Hvis du digger å sitte stille. Hvis du digger folk som ikke har lyst til å snakke med deg. Hvis du liker å kikke ut av vinduer, eller rettere sagt ett vindu. I 11 og en halv time.
Vel, da fikk jeg sagt det. Egentlig er det helt ok, man får jo mat og annen oppvartning av hyggelige flyfolk (faktisk veldig hyggelige disse!) og så kan man se på en haug filmer, man kan slumre, lese bok eller rett og slett kikke ut av vinduet, bare i mindre intervaller.

I går snakka jeg forresten med en skikkelig trivelig japaner. Han kom til kirka når vi hadde konsert for over to år siden og har vært med i koret siden da - sånt er morro!

Ellers er det så hyggelig med alle som gir kommentarer og slikt, så bare gjør det:)-

Håper dere alle har det bra intill da!

Sayonara - snakkas!

PS: O.B har sagt han vet hvordan man legger ut blider... fargebilder... med farger på...

Til Japan!

2006-08-29T15:12:00.000+02:00

Okey okey!

Neste gang jeg tazter i vei på denna bloggen, vil jeg være langt, langt avgårde i forhold til det meste (bortsett fra Kina og de).

Nå er med andre ord det aller meste fiksa, skal bare pakke litt stæsj og gre meg på håret, rette opp ryggen, snakke hardt og samuraisk til speilet, og så: filliokus - klar for Nihon, Nippon, Soloppgangens Rike, SumoWorld eller hva du vil. De fleste kaller det bare Japan.

Ting å gjøre i Japan:
- Leke effektiv
- Gå fort
- Sove på et pendelertog
- Bukke til gikta tar`æ
- Bidra til en kollektiv, vestlig hevn ved å ta bilde av absolutt alt man ser
- Kose seg gløgg i hugen i dette utrolig koslige, herlige, originale landet:)-
- Og for min del, glede seg vilt til Ragne kommer:)-

Til da - Sayonara!!!

Søndag, sønda, søndag

2006-08-27T12:56:00.001+02:00

Yess, søndager er helt ålright!

Hatt en herlig helg og møtt en hel drøss av hyggelige folk!

Var i bursdagen til Kathrine hos Mærje og der var det fult av spanjoler som blant annet hadde vunnet spanjaolidol elller et lannet talentshow med full heder og ære. Gøy! Og så en trivelig ut-og-spisings med noen venner i går.

Ok, nå har jeg skrivd en slags oppdatering - er det liksom poenget med blogg? I så fall - ha en digg søndag med museum, bursdager og alle gode ting:)-

Min første lille bloggytring...!

2006-08-24T13:54:00.000+02:00

Wow, endelig en BLOGG på Henriksensei!

Vel, jeg har gått rundt og tenkt på dette med blogging en stund og har vel egentlig, helt ærlig tenkt at det er litt nærdete... unnskyld til alle gode, velskrivende venner som driver med dette - mine fordommer er knust!!! Dette er jo som å skrive en "live-super-reality-up-in-the-face-dagbok!!"
Vel, la oss da si, alle live-super-reality-up-in-the-face-dagbok-lesere: Denne bloggen er til dere fra meg. Og ikke nok med det, den skal være en skikkelig treat - her kommer intime betroelser, nakenbilder, fetisjinnrømmelser og avsløringer på internasjonalt nivå. Bare vent.
Hehe, forresten. Jeg tror jeg bare skal lage en helt vanlig blogg i litt info-stil med oppdateringer og forhåpentligvis fargebilder (de får jo til alt ting for tia!;)-

Og - til slutt akkurat i dag - To ting!

RAGNE, min kjære, HAR BURSDAG I MORRA:)-!!!! (og Eline;)-

Og om litt over en uke seiler jeg med Air France mot dette landet i øst hvor shushi er livsstil og karate er omgamgsformen...